Utviklingsarbeidet – litt om hvordan Hvalerdrakta for kvinner ble til

Her sjekkes farge­prøvene til brodergarnet før sending til innfarging.Vi tre som hadde ansvaret for å få utviklet Hvaler­drakta og som etter hvert dannet Hvaler­drakt­stua AS (1997), sees på bildet.
Fra v.: Ingun Hovden Christensen, Rigmor Frantzen, Ragnhild Ramberg.

Vårt ønske var å lage en egen kvinne­drakt for Hvaler som kunne bli en felles, synlig identitet for de som ville vise sin tilhørighet til Hvalerøyene.

I første omgang ville vi se om det kunne finnes noe gammelt, lokalt drakt­materiale som vi kunne ta utgangs­punkt i. Etter fore­spørsler hos Hvaler Bygdesamling og Hvaler Historielag (senere sammenslått til Hvaler Kultur­vern­­­forening og Kyst­­museet Hvaler), så fantes det ingen ting vi kunne for­holde oss til utvikling­en av en lokal kvinne­drakt ment for festlige anledn­inger. Heller ikke hos Halden Minders Museum, Borgar­syssel Museum, Bunad- og Folke­drakt­­rådet eller Norsk Folke­­museum, fantes det noe lokalt og aktuelt drakt­materiale å ta ut­gangs­punkt i. Dermed ba vi om innspill fra Hvalers be­folk­ning, bl.a. via Hvaler Menighets­blad og inviterte ellers interes­­serte til et møte.

Et gjennomgående ønske fra folk, var en brodert drakt med Hvalers flora og noe maritimt som dekor. Den skulle være enkel, men staselig og ikke skille seg for mye ut fra andre broderte drakt­er eller bunader.
Endelig ble de fire små drakt­modellene klare, våren 1998.Med utgangs­punkt i dette og ellers egne idéer, ble fire ulike model­ler i dukke­størrelse designet, brodert og sydd. I tillegg designet Ingun tilhørende sølv med utgangs­­punkt i båt­motivet i kom­mune­­våpenet, som hun etter søknad til Hvaler kom­mune, fikk tillatelse til å bruke til dette for­målet.

Foto av forsiden på av­stemningsbrosjyra på åtte sider, fra 1998.Etter en lang, demokratisk arbeidsprosess i gruppa, kunne vi etter flere år, stille ut modell­ene i 1998 på både østre Hvaler og vestre Hvaler. En farge­brosjyre med stemme­­­seddel ble sendt ut til hver hus­stand i kommunen med opp­fordring til alle over 13 år om å stemme med sitt navn, på den modellen de likte best.

Utenfor Hvaler lensmanns­kontor før opptelling av stemme­sedlene, med de fire draktmodellene og sølvet (som her er dandert på rekved), foto Grete Eilertsen. Fra v: Rigmor, Ragnhild og IngunPå Hvaler lens­mannskontor ble de for­segl­ede stemme­urnene åpnet. Det var over­veldende stor opp­slut­ning!  Av en lokal­befolk­ning den gangen, på ca. 3000 inn­byggere (med stort og smått), ble hele 1039 stemmer avgitt. 827 av disse var på vinner­­modellen!

Anne Caroline i arbeid med snitt­mønsteret.Syer Anne Caroline Toftland som deltok i monterings­arbeidet på dukke­modellene i siste del av utviklings­­fasen, bidro også med snitt­mønster og søm­­tekn­iske løsninger til den endelige Hvaler­­drakta for kvinner, i samråd med Ingun.

Tre glade og fornøyde damer
på lanserings­dagen, 17. mai 1999, her avbildet på Kirkøy. Fra v: Ingun, Rigmor og RagnhildLanseringen av den ende­lige Hvaler­drakta var 17. mai 1999. Vi ble invitert til å gå foran i barne­­toget sammen med alle de andre stolte damene som hadde brodert sin egen drakt i løpet av vinterens broderi­­­kurs hos oss i Hvaler­drakt­stua. Det var en flott opp­levelse!

Travle syere, våren 1999. Fra v: Anne Caroline, Reidun og ElinDe fleste av disse draktene ble den gangen montert av de flinke og flittige syerne Anne Caroline, Elin, Lene og Reidun som hadde en svært så hektisk vår­sesong!

Lene – her i arbeid med ei draktI det videre utviklings­arbeidet var syer Lene Storengen med i ut­arbeidelsen av mønst­er­et og det søm­­tekn­iske til capen for kvin­ner og ellers jente­drakta, i samarbeid med Ingun.

Så i 2018 designet Ingun et tilhørende brodert hårbånd (regulerbart), da det var stor etterspørsel etter det!

Til toppen ...