Inspirasjon sølv

Hvalers kommunevåpen består av en stilisert utgave av Hvalerskøyta. Da kommune­­­våpenet skulle ut­formes i 1983, var det ønske om at Hvaler­­skøyta – som et særegent symbol for Hvaler – skulle pryde kommune­­våpenet.

​Fra venstre sees: Hvalers kommunevåpen, bilde­utsnitt av ordfører­kjedet og en sølv­­knapp til Hvalers manns­­drakt. Båten i kommune­våpenet ble godkjent til bruk i utformingen av Hvaler­drakt­sølvet, av formannskapet i 1994.

 

Hallvard Trætteberg (1898–1987)
var Norges fremste fagperson innen heraldikk og fikk dette oppdraget. Han hadde tidligere utformet blant annet Norges riksvåpen, Østfolds fylkes­våpen, Fredrik­stads kommune­­­våpen og Sarpsborgs kommune­våpen. Heraldikken har et strengt stilisert form­­språk, og med ønsket om Hvaler­skøyta som ut­gangs­punkt, tegnet Trætteberg en stilisert båt som finnes i norske segl fra 1300-tallet. Også litt artig i denne drakt­sølv­sammen­­heng, er at han var gift med drakt­historiker Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

 

​Hvalerskøyta Foto: Tom M. Braastad, utlånt med tillatelse fra Østfold fylkes billedarkiv

På www.of.fylkesbibl.no/kulturminner/
hvaler.html skrev Kjell Bothne i 1997 følgende:
«Hvalerskøyta er først og fremst viden kjent for sine egenskaper som losbåt. Den sagn­omsuste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lyst­seilas. Bygget i hele kyst­området fra Båhus­len til Sørlandet. Dekket fra ca. 1840. Fikk da sin berømmelse. Klink­bygget båt med meget stor dekks­­bredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spri­rigget stor­seil. Båten var for­bilde for Colin Archer da han konstruerte sin båt­type fra 1880-årene. Ulabrand hadde også en Hvaler­skøyte. Kyst­museet Hvaler har en restaurert Hvaler­skøyte som kan besees på Bygde­tunet på Spjærøy.»

 

​Fra Digitalt Museum: Hvalerskøyte og losbåt, xylografi av kunstneren N. Hansteen fra boka C. Schollert (1884): Lodsliv om Færder. Christiania, W. C. Fabritius. Foto (med tillatelse) fra Østfold fylkes billedarkiv.

En liten artighet om «halsklut» eller «halseklut»: Oppdaget på www.lokalhistoriewiki.no at det der sto bl.a. dette om Hvalerskøyta: «Som østlands­båter flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut.»

Om begrepet halsklut ble/blir brukt på Hvaler, kunne båtbygger Thor Ivar Olsen på Spjærøy fortelle følgende i svar på en e-post (gjengitt med tillat­else): «Jeg har laget mange 'halse­kluter' som båtbygger. Far, som var gammel inn­født her på Hamna, og båtbygger, brukte ordet halseklut om skjerf, halstørkle, og om det V-formede trestykket forut i stevnen på en båt. En hel omgang bord i et skrog ble kalt bordgang. Kjølgang nederst, så kom 1.-2.-3. gangen - osv til øvregangen øverst. Når en bordgang ble delt opp i to eller flere stykker, ble hvert enkelt stykke kalt en HALS. Halsekluten var som du sier det trestykket som holdt sammen halsene på hver side av stevnen og forsterket sammen­føyn­ingen til denne. Hvis det var esinger i båten ble halse­kluten lagt på innsiden av denne. Før ble halsekluten ofte laget av et tre­stykke som var grodd i fasong.»

(Se mer på siden Om silketørklene.)

Til toppen ...