Hodeplagg

Det er frivillig om man vil bruke hode­­plagg til manns­drakta, for i vår tid er det ikke så vanlig å gå med hatt eller lue slik som tidlig­ere. Men i forbind­else med bunader og drakter, er det an­befalt å sette «prikken over i-en» med et tilhørende hodeplagg.

På gamle bilder fra Hvaler rundt 1900, hadde mennene ulike type luer og hatter – også til dress. Det var skjerm­lue (kasjett­lue/blankskjoldlue), vid­bremmet hatt med ulik type pull, siks­penslue (sixpencelue), strå­hatt med flat pull, panamahatt eller bowler­­hatt!

​Kilder til bildene (med tillatelse til gjengivelse): Bildeutsnitt skannet fra boka Sten av Ulf Hjardar, eier Anne-Marie Liljebjelke. Skannet fra Hvaler Bygdebok 2 av Gudrun Høibo (bildet der­etter er et forstørret utsnitt). Skannet fra Øyene Hvaler nr. 3-4 1987 av Ulf Hjardar.

Til Hvalers mannsdrakt tilbyr vi
svart skygge­­lue/kasjettlue som vel forbindes mest med sjøliv. Den får vi fra en lue­fabrikk på Vest­landet. Men vi tilbyr også svart bunads­­hatt med brem og rund eller flat pull. De leveres av en produsent her til lands som lager hatt­ene som brukes til mange av bunad­ene/draktene rundt omkring i landet.

I boka «Sten» (Elva Forlag 2005) skriver Ulf Hjardar: «Sigv. Pettersen fra Kirkeøy forteller til Demokraten i 1959 om på­kledningen blant folk på by'n i Fredrikstad fra den første tiden etter forrige århundre­skifte. Sjøfolka, sier han, gikk for eksempel i sjø­jakker og bukser med engelske stikk­lommer, uten slips og snipp, men med silke­tørkle i kryss over brystet – og med skjerm­luer med blank skjerm og rem, som bare bunt­maker Jølstad solgte, på hodet. Sten­hoggerne derimot kom i vide hatter og enkelt­spente dresser.»

​Bildet viser stenhoggere – ungsosialister – i fin­klærne, på Spjærøy 1910. Der var det mange ulike lue- og hattetyper, selv bowlerhatt ble brukt! Dresser, skjorter og halspynt varierte også! Bilde­utsnittet ble med tillatelse, skannet fra boka Sten av Ulf Hjardar.

Til toppen ...