Om silketørklene

​

Eksempler på silketørkler (fra Tyrihans AS) der noen av dem tar opp en del av fargene i broderi­ene til kvinnedrakta – dersom man ønsker det. Se broderi­ene nedenfor av «blomstrende øyer som stiger opp av havet».
De andre med sterkere farger, eller eventuelt svart, er også fine – alt etter hva man kler og vil trives med.

​Silkeskjerf / silketørkle / halsklut ble brukt som hals­pynt lenge før slipsets tid – ved finere anledning­er. Det ble rullet sammen og knyttet rundt halsen eller utenpå halslinningen på skjorta. Se bildene lenger neden­for. (Under fysisk arbeid var hals­klut eller tørkle, av bom­ull eller lin).

Det som ligner mer på dagens slips, kom etter hvert og ble knyttet med en slips­knute utenpå en stående, stivet skjorte­krage, med eller uten knekk foran. Menn på Hvaler rundt 1900 er ofte avbildet med en slik hals­pynt. Andre brukte tvers­over­­sløyfe som noen av bildene nedenfor viser (en slik «propell» hadde kanskje vært et litt artig poeng her ute ved havet, men...).

​Los og gårdbruker, Asmaløy, (bildeutsn.
Hv. Bygdeb. bind 2)Gårdbr., styrm., fisker og best. av silde­salteri, Nordre Sandøy (bilde­utsn. Hv. Bygdeb. bind 2)Stenhogger, Spjærøy,
(bildeutsn. bildearkiv Kystmuseet Hvaler)Landhandler og skips­fører, Søndre Sandøy, (bildeutsn. bildearkiv Kystmuseet Hvaler)Fisker, Vesterøy (?) (bildeutsn. «Hvaler­samfunnets glansdager», Randi og Rolf Utgård)Skipsfører og skips­­reder, Kirkøy (bilde­utsn. Hv. Bygdeb. bind 1)Gårdbruker og skipper, Kirkøy (bildeutsn. Hv. Bygdeb. bind 1)Sjømann og fisker, Tisler (bildeutsn. Hvaler Bygdebok, bind 2)Los, fisker og gård­bruker, Spjærøy, (bildeutsn. Hvaler Bygde­bok, b. 2)Båtbygger, matros og fisker, Vesterøy, (bildeutsn. Hvaler Bygde­bok, b. 2)

 

Vi har valgt å knyte silketørklet slik som er vanlig til bunader. Et farge­rikt (event. svart) silke­tørkle rulles opp og knyt­es uten­på en stående skjorte­­linning – eventuelt med en ned­press­et knekk slik det også var vanlig i tidligere tider, se bildet nedenfor.

​

De aller fleste som vil ha Hvalers manns­drakt, ønsker nok å bruke den i an­led­ninger der det er naturlig å ha på seg bunad. Som med kvinne­­drakta vår, så har folk ønsket at den ikke skal skille seg for mye ut fra andre drakter og bunader. Kvinne­­drakta er forresten av­bildet og omtalt i «Norsk Bunad­leksikon» og i boka «Bunader i Øst­fold».

En liten artighet om «halsklut» eller «halseklut» Oppdaget på www.lokalhistoriewiki.no at det der sto bl.a. dette om Hvalerskøyta: «Som østlands­­båter flest er Hvaler­skøyta en solid bygget båt, med ripeesinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut.»
Om begrepet halsklut ble eller blir brukt på Hvaler, kunne båtbygger Thor Ivar Olsen på Spjærøy fortelle følg­ende i svar på en e-post (gjengitt med tillatelse): «Jeg har laget mange 'halse­kluter' som båt­bygger. Far, som var gammel inn­født her på Hamna, og båt­bygger, brukte ordet halseklut om skjerf, halstørkle, og om det V-form­ede tre­stykket forut i stevnen på en båt. En hel omgang bord i et skrog ble kalt bord­gang. Kjølgang nederst, så kom 1.-2.-3. gangen – osv til øvregangen øverst. Når en bordgang ble delt opp i to eller flere stykker, ble hvert enkelt stykke kalt en HALS. Halsekluten var som du sier det trestykket som holdt sammen halsene på hver side av stevnen og forsterket sammen­føyning­en til denne. Hvis det var esinger i båten ble halse­kluten lagt på innsiden av denne. Før ble halse­kluten ofte laget av et tre­stykke som var grodd i fasong.»

Påkledningen blant folk på by'n
I boka «Sten» (Elva Forlag 2005) skriver forfatter Ulf Hjardar: «Sigv. Pettersen fra Kirkeøy forteller til Demokraten i 1959 om påkledningen blant folk på by'n i Fredrik­stad fra den første tiden etter forrige år­hundre­skifte. Sjø­folka, sier han, gikk for eksempel i sjø­jakker og bukser med engelske stikk­lommer, uten slips og snipp, men med silke­tørkle i kryss over brystet ‒ og med skjerm­luer med blank skjerm og rem, som bare bunt­maker Jølstad solgte, på hodet. Sten­hoggerne derimot kom i vide hatter og enkelt­spente dresser.»

For Hvalers mannsdrakt har vi altså valgt å knyte silketørklet slik det er vanlig i bunads- og drakt­miljøet.
Vil du se om igjen visningen av ulike silke­tørkler i kombina­sjon med de seks farge­variantene av vesten, så KLIKK på bildet nedenfor .

​

Til toppen ...