Utviklingsprosessen

Bakgrunn og design

Lokal forankring har vært like viktig i utviklingen av manns­drakta som det var for kvinnedrakta. Dermed preges den først og fremst av det maritime – som den øy­kommunen Hvaler er!

Det er Ingun Hovden Christensen som har hatt hånd om alle deler av design- og utviklings­prosessen fram til endelig resultat og produksjon. Under­veis har hun sam­arbeidet med fagfolk på de områder som har vært aktuelle (se Takk og kilder).

Utviklingsarbeidet utførte hun i sam­råd med de to andre medeierne av Hvaler­draktstua AS den gangen, Ragnhild Ramberg og Rigmor Frantzen, som var positive til resultatet underveis.

Dette utviklingsarbeidet måtte gå over tid. Men modnings­tiden førte til at drakta ble enda mer gjennom­arbeidet og bedre fundamentert enn den ellers ville ha blitt. Ikke få lokal­historiske bøker, aktuelle museer, bøker om folke­drakt- og bunads­historie, herre­mote, tekstillære ol. har Ingun gransket, og ellers foretatt en mengde digitale søk etter svar på aktuelle spørsmål.

Klestradisjoner på Hvaler

Man kan med stor grad av sikkerhet si at Hvaler ikke har hatt sin egen folke­drakt­tradisjon. Og Østfold­museene – Kyst­museet Hvaler, Halden historiske samlinger, Borgarsyssel Museum og ellers Norsk Folkemuseum – hadde ikke noen aktuelle tekstiler fra vår kommune som en kunne ta utgangs­punkt i. Dermed ble det først og fremst bilder fra det rikholdige, digitale bilde­arkivet til Kystmuseet Hvaler, som ble inspirasjonskilden til manns­drakta – i tillegg til bilder fra ulike lokalhistoriske bøker.

Staselige menn uansett stand og stilling, rundt om på de ulike Hvaler­øyene, er avbildet i sine findresser fra tiden rundt 1900 (har tøyd det til period­en mellom 1880–1920). Dette er i det hele tatt en interessant tids­periode å kunne sette fokus på, der mange endringer skjedde lokalt og ute i verden – på godt og vondt.

På de gamle bildene sees sjømenn, fiskere, stenhoggere, skippere, tollere, kjøpmenn, gårdbrukere, skips­redere og loser i sine uniformer. Klærne var i hovedsak preget av engelsk mote som ble forløperen til den dress­moten som med små variasjoner, har holdt seg fram til dags dato – over store deler av verden.

Skulle det så lages en mannsdrakt for Hvaler ved å kopiere en av dressene på bildene så nøye som mulig – altså gjen­skape moten fra denne tids­epoken? I så fall ville det bli en dress som ikke ville ha noen lokal for­ankr­ing. Det føltes heller ikke riktig å kopiere en losjakke eller uniformen til en skipper, kaptein, los eller toller. Isteden har det blitt en manns­drakt som er inspirert av alt dette.

I og med at Hvalers kvinnedrakt, som ble lansert i 1999, ble laget slik at den ikke skulle skille seg for mye ut sam­men med andre drakter og bunader, så tar også mannsdrakta opp i seg noe av det som er typisk for mange mannlige bunader eller ny­komponerte fest­drakter. Det som ofte der går igjen, er dobbelt­spente jakker i ulike lengder med blanke knapper, men som ikke kneppes – knappene er bare til pynt. Ellers er det vanlig med hvit bomull- eller lin­skjorte med stående halslinning og litt vidde i ermene. Ofte er det ved hals­linningen en hals­nål eller hals­knapper, og gjerne et sammenrullet silkeskjerf / tørkle som knytes utenpå hals­linningen.

Det var litt artig å finne bilder i lokal­historiske bøker, av hvaler­menn med et silketørkle knyttet utenpå en stående halslinning, noen med knekk foran!

Design av eget vestestoff og laging av snittmønster

Det mest  spennende med hele prosessen syntes Ingun, var å få laget et egendesignet stoff til vesten. Et mange­årig ønske lot seg realisere med godt samarbeid med Krivi Vev AS på Nordmøre. Garn i 100 % silke ble spesial­farget i tre hoved­farger; blå, grå og lilla. Basisfargen i renninga til alle tre, er svart. Tanken var at disse fargene skulle kunne passe inntil kvinnedrakta.

Stoffet er jaquardvevd som damask, og er dermed like fint på begge sider, bare at fargene er motsatte, f.eks. svart mønster på grå bakgrunn eller grått mønster på svart bakgrunn. Det blir da hele seks valg­mulig­heter til vesten.

Mønsteret i dette vestestoffet formet Ingun til en bølgende sildestim. Det har sitt formelement fra stiliserte sild i broderiene som hun tidligere designet til kvinnedrakta. Mønsteret ble valgt for å sette fokus på kyst­kulturen både i fortid og nåtid. Silde­fisket var på sitt beste rundt 1850–1900 og ga et opp­sving på Hvaler. Silda ble jo kalt «havets sølv», så ...! Men dette silde­mønsteret kan også i vår tid være et symbol på de store natur­ressursene som finnes i havet. Ytre Hvaler Nasjonal­park som ble innviet i 1999, er den første marine nasjonal­park i Norge – så Hvaler har en helt unik natur både på land og under hav­flaten.

Selve snittmønsteret og første modell­en til vesten, var det syerske og bunadstilvirker Unn Sigmundsdatter Skibekk som laget i samarbeid med Ingun.

Design av eget sølv

Det å designe sølvet til mannsdrakta og samarbeide med Edelmetall­støperiet AS som skulle lage støpe­formene, var også en interessant prosess! Ingun hadde god erfaring fra det tidligere sam­arbeidet om sølvet til kvinnedrakta, og det fine sam­arbeidet ble videreført! I forhold til design så ønsket hun at det skulle være en link mellom mannsdrakta og kvinnedrakta, men at sølvet til mannsdrakta burde få sitt eget sær­preg. Det består i hoved­sak av halsnål og mansjett­knapper som begge er inspirert av båtnagler – i denne sammen­heng «pynte­nagler». Ellers er det sølv­knapper til jakke og vest, der begge har båten i kommune­våpenet som motiv (altså tilsvarende mansjett­knappene til kvinnedrakta).

For de som ønsker det, er det sølv veste­spenne, beltespenne og skospenner. Alle er inspirert av formen på veske­låsen til kvinne­drakta. Det finnes også en «vindlenke» i sølv som ble laget med tanke på å holde jakka sammen i motvind, men også for å være et dekora­tivt element med assosia­sjoner til anker­kjetting – den «forankrer» jakke­flakene.

Alt er designbeskyttet og skal ikke brukes til annet. (Se egen side om sølvet.)

Valg av stoffer / tekstiler

Til et slikt festantrekk for menn her ute ved havet, ble det naturlig å velge en svart, glatt ulldrapé i god kvalitet i jakke og bukse i 100 % ull. Det fører seg godt og brukes også i kjente bunader. Jakka har glatt fôr av 100 % viskose. Som det ofte var i svarte dress­jakker i tidligere tider (også nå), så er fôret svart bortsett fra i ermene som har helt lyst fôr med tynne striper.

Til fronten på vesten falt det naturlig å velge 100 % silke for å få glans til silde­mønsteret. Bakstykket og fôret er svart i 100 % viskose som inni jakka.

Skjorta er hvit i 100 % bomull og er uten broderier. Tanken om hvitt broderi på halslinning og mansjetter, ble forkastet da denne drakta jo er inspirert av dress­moten som kom i forkant av 1900 og ellers ulike type maritime uniformer.

Begrunnelsen for at det ble valgt et knyttet halstørkle rundt halslinningen på skjorta isteden for en mer slips­lignende halspynt, er beskrevet på siden om silketørklene. Valget falt i hovedsak på Tyrihans sine skjerf i 100 % silke. Det utvalget vi har å tilby, tar opp en del av fargene i broderiene til kvinnedrakta, mens andre ikke. I bunads- og folkedrakt­tradisjonen har det ofte vært helt vanlig at man pyntet seg med ulike varianter av silke­tørkler som ofte var i skarpe farger og som ikke var ment å «stå til» resten av antrekket. Har man ønske om en annen farge­kombinasjon, så er det også greit.

Produksjon

Det skulle vise seg at det ble vanske­lig å finne skredder både lokalt og i landet for øvrig, som hadde an­ledning til lage modell og senere sy drakta for oss. Dette vanskelig­gjorde prosjektet og var med å forsinke det hele betrak­telig. Vår egen systue på Huser, Asmaløy hadde nemlig ikke kapasi­tet til å sy dette i tillegg til kvinne­drakta og jente­drakta.

Først ble vi anbefalt en bunad­produsent som så laget de første prøvemodellene for oss. De holdt ikke den kvaliteten som det bør være på slike kostbare plagg, og det ble mye venting, ekstra arbeid og kost­nader, og oppstart av selve produk­sjonen ble stadig utsatt. Så på senhøsten 2014 ble det nødvendig å se seg om etter en ny produsent, noe som ikke var helt enkelt siden det ikke finnes så mange aktuelle å velge mellom.

Heldigvis lyktes det å få innpass hos FRISLID i Nordfjordeid som er kjent for målsøm av dresser og for god kvalitet. De har også en egen bunadavdeling, Høvding. Som de siste i Norden så måtte også Frislid for noen år siden, flagge ut til Øst-Europa, nærmere bestemt Litauen.

Da alt var på plass, ble vi kurset i Frislids spesielle måltakingssystem. Oppstarten var i slutten av aug. 2015 i Hvaler­draktstua på Huser, Asmaløy. Syer Bjørg Chevalier eller syer Elin Breian sto for måltaking av kundene, sammen med Ingun. Fra 2017 var det Bjørg og Ingun som samarbeidet om dette. Ellers kontrollerte Bjørg de ferdige plaggene da de kom fra produsenten, sydde på sølvknappene, veste­spenna og håndsydde festeringer på jakka til de som skulle ha «vindlenke».

Diverse presentasjoner av mannsdrakta

Via dette nettstedet, ble Hvalers mannsdrakt presentert 17. mai 2013. Det ble ikke annonsert på forhånd da det var vanskelig å si når alt kunne bli ferdig til en slik digital lansering. Leder av Hvaler Kulturvernforening tok raskt tak i nyheten og formidlet det samme dag på sine nett­sider, på en svært hyggelig måte! Allerede de første dagene kom det inn utrolig mange positive kommentarer og bestillinger, noe som gjorde godt etter å ha vært «ned­gravd» i dette arbeidet over lang, lang tid! Spesielt hyggelig var det å få aner­kjennende kommentarer om drakta, fra mannfolk med dype røtter til hvalerøyene!

En prøvemodell av mannsdrakta ble vist offentlig for første gang 12. mars 2014 på Kystmuseet Hvaler under Åpent museum, der Ingun ble spurt om å holde månedens foredrag om Hvalers mannsdrakt og hvilke historiske inspirasjonskilder som har ligget bak utviklings­arbeidet.

I etterkant ble mannsdrakta utstilt i glass­monteret i Hvaler rådhus, sammen med kvinne­drakta. De er fortsatt utstilt der.

Da produksjonen endelig kom i gang i siste halvdel av 2015, kunne man se nærmere på mannsdrakta også i Hvalerdraktstua.

Så kom høydepunktet da Hvalers manns­drakt ble presentert  i 17. mai-toget 2016! Godt over tretti menn hadde inntil da fått seg drakt, og de som kunne, deltok i begivenheten med draktene sine. Kvinne­drakta ble lansert på tilsvarende måte i 17. mai-toget i 1999 og jentedrakta i 2004. Stor takk til alle for minneverdige opplevelser!

Det er hyggelig at mannsdrakta som lenge var etterspurt, har blitt like godt mottatt som kvinnedrakta, og ikke minst at også denne drakta nå er en felles, synlig identitet for alle som ønsk­er å vise sin til­knytning til Hvaler!

Til toppen ...